De siste 8 månedene har jeg jobbet med en artikkelserie om fire nøkkelferdigheter for emosjonsfokuserte foreldre. Artiklene er skrevet til alle foreldre der ute som ønsker å lære mer om hvordan man kan håndtere følelser hos barn på en god måte, gjennom følgende ferdigheter: validering av følelser, reparasjon når noe har gått galt, kjenne sine egne følelser i foreldrerollen og sette sunne og fleksible grenser. Samtlige av artiklene ligger gratis ute på psykologisk.no.

Inne på denne posten finner du lenker til artiklene og en kort beskrivelse av hver av dem.

Artikkel 1: Hvordan møter du vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

Denne artikkelen tar for seg ferdigheten empatisk validering. Validering innebærer å gyldiggjøre og bekrefte en annens følelse og emosjonelle opplevelse, selv om du ikke er enig eller føler det samme selv. Det motsatte er å invalidere, som kan være å avkrefte, ugyldiggjøre, bagatellisere eller kritisere andres følelser. Validering er noe av det viktigste du kan gjøre som forelder, fordi det styrker barns evne til å kunne tillate, forstå og håndtere egne følelser på lang sikt.

 

Artikkel 2: Alle vi foreldre gjør dumme ting som blir vondt for våre barn

Denne artikkelen tar for seg hvordan du kan reparere en skadet relasjon med barnet ditt gjennom å si unnskyld på en god måte. Du vil få en oppskrift på viktige steg du bør ha med i en unnskyldning, og tips til hvordan du kan møte responser før og etter. Viktigst av alt er imidlertid budskapet om at det er vi som foreldre som har det radikale ansvaret for å ta tak i og forsøke å reparere relasjonen når det har skjedd noe galt mellom oss og barnet.

 

Artikkel 3: Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

Denne artikkelen dykker inn i hvordan dine egne følelser kan prege deg i foreldrerollen. Du har med deg dine erfaringer, opplevelser, relasjoner, verdier og holdninger om hvordan barn skal oppdras og møtes, som igjen er preget av hvordan du ble møtt da du var liten. Artikkelen presenterer begrepet “følefeller”, som kan betegnes som følelsesmessige reaksjoner vi typisk får, som kan hindre oss i å møte barnet vårt på det barnet trenger og ønsker fra oss. Typiske konsekvenser på følefeller er at vi blir for strenge, redde, ettergivende, rigide eller ikke tar innover oss barnets smerte.

 

Artikkel 4: Hvordan setter vi sunne og fleksible grenser for barn?

Dette er den fjerde og siste artikkelen, og tar for seg temaet grensesetting. Vi ser nærmere på når grenser typisk skjærer seg, hva som gjerne oppstår i foreldren og barnet, og hva som trengs for å rette opp igjen og komme på et bedre spor. Et viktig budskap er at grenser ikke bare er noe barnet utfordrer eller trosser, men at det er foreldrenes ansvar å sette sunne og fleksible grenser som fungerer for foreldren, barnet og familien. En utfordring er at mange veksler mellom svake og utydelige grenser og for harde og rigide grenser, og at dette blir kaotisk eller fører til en unødvendig maktkamp med barnet. Her er vi igjen preget av våre følefeller, og vi trenger å validere og reparere for å lykkes.

 

 

God lesning og lykke til!